Orange River

Skrevet 20.02.2013

Nå er vi i Namibia, vi er langt ute i bushen, men likevel har vi nett, så vi benytter sjansen til å blogge litt, og si hei til dere der hjemme!

Dag en var en veldig lang kjøredag. Vi stoppet etter en stund, hvor vi hadde utsikt til Table Mountain for siste gang. Så var det bare å humpe videre! Et par do-stopp og 13 svette kropper senere var vi fremme på ”Hondeklip”, overnattingsstedet for kvelden. Her fikk vi utdelt hver vår kennel.

Før klokken 6 neste morgen gjorde vi sekkene klare, og la dem i trucken. Frokosten var god, og vi var klare for neste etappe på humpebanen. Etter noen timer og en grensekryssing kom vi til Namibia, og Felix Unite. Her spiste vi pølser i brød til lunsj, og pakket tingene vi trengte for de to neste dagene i bøtter. Vi gikk sammen en jente og en gutt i hver kano, og begynte turen nedover Orange River. Det var en god del konkurranse instinkt på elven, og mye god stemning.

Vi ble etter hvert slitne i armer og støle i stumpen, og etter en god del motvind på slutten var det deilig å komme frem til der vi skulle campe for kvelden. Med campe så mener vi, slå ut lakenposen på gresset og håpe på å ikke bli tatt av vinden. Vi fikk spagetti bolognese  til middag, noe som heller ikke kom et minutt for tidlig. Det ble litt vin og kos rundt bålet mens vi prøvde å komme på noen gode leirbålhistorier. Nå som vi har snudd døgnet og blitt A-mennesker hele gjengen ble det ikke sent før vi kom oss i posene og sluknet. Vi oppdaget raskt at vi hadde en kald natt foran oss, men den snille guiden la en dyne over oss i løpet av natten. Ekstra tips til han ;)

Hovedguiden vår hadde litt problemer med å stå opp etter et par for mange øl i går, men likevel sto det fruktmix, frokostblanding, brød og pålegg klart til oss da vi kom oss opp. Vi fikk beskjed om å spise så mye vi orket, for lunsjen visste ingen når kom til å bli. Stappmette og litt trøtte satte vi oss i kanoene igjen, og gjorde oss klare for ”dead man’s rapid”. Endelig litt action nedover elven, men ikke så voldsomt som det hørtes ut, likevel veltet Herman og Caroline… Mye latter på oss andre.

Vi ble hentet 34km fra Felix Unite, og kjørt tilbake. Da ble det et deilig bad i bassenget, og en laaang dusj. Hærlig!! Vi spilte volleyball mot de som jobber her, og det var god stemning. Til kvelds ble det grillet lammekjøtt, salat og maisstuing.

Nå ser vi frem mot en kveld med kortspill, vin og moro! Klokken tolv blir Herman 21, så det må feires :D

Håper alt er bra! Null peiling på når vi får nett eller dekning igjen, vi drar til ørkenen i morgen.

Marte og Ragnhild