Siste natten i den trygge, gode, varme sengen min. En liten trapp som skiller meg fra mamma og pappa. Trygghet. Jeg tror boblen som har holdt borte tankene om å dra fra det kjente og alle kjære, er i ferd med å sprikke. Vi drar i morgen!!
I kjent stil er det mange ting som må ordnes i siste liten, og trøsten den stressende Marte får er: Alt kan ordnes om du har pass og penger. NEI, det kan ikke det. Jo, det kan det. De små øyeblikkene av angst forsvinner fort. Men usikkerheten er der, men det er jo derfor vi reiser?
Nå skal vi oppleve nye ting. Nye mennesker, steder, matretter, utfordringer. Vi skal teste oss selv, og teste verden. Er verden klar? Her kommer to forventningsfulle, spente og livsglade jenter. Vi skal oppdage det som oppdages kan, vi skal leve, spise, drikke og se. NYTE. Jeg blir litt dramatisk med tanken. Vi reiser fra alt og alle, til mer enn vi kan forestille oss. Vi har hele verden og se frem til.
Så heldige vi er, så ufattelig heldige. Vi skal oppfylle drømmene våre!
Snakkes når reisen er i gang,
Marte
God tur, det kommer til å bli fantastisk! :) Grip dagene!
SvarSlett